Hvem mente hva?

Fra 1700-tallet til midten av 1800-tallet var det mye som endret seg i Europa. Det vokste det fram blant forfattere, samfunnsengasjerte mennesker og filosofer en tro om at menneskene selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Denne store kulturbevegelsen er den vi i dag kaller "Det moderne prosjektet".  Kjennetegn på det moderne prosjektet, også kalt "modernitet", er troen på framskrittet, fornuften, opplysningen og det frie menneske. I dette innlegge skal jeg oppsummere hvordan fem kjente personer fra denne tiden har bidratt med ideer under denne tidsepoken.  Jeg starter med John Locke, etterfulgt av Jean-Jacque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, og avslutter med Charles Darwin.

John Locke er en av dem som startet med å forme ideer bak det moderne prosjektet. Mange av verkene hans var innenfor filosofien. Han stilte spørsmålene som "Hvordan får menneske ideer og tanker?" og "Hvordan får menneske kunnskap"? Lockes svar på spørsmålene var at menneskene er født uten noe viten og at vi får kunnskapen, tankene og ideene er at alt dette kommer av erfaringer vi har gjennom livet, altså sansene.  Locke kom ikke bare med slike spørsmål og tekster. Han skrev også bøker som handlet om toleranse og styresett. Ideen hans om at de som styrer landet er folkets tjenere, skulle få stor betydning for politisk teori og samfunnsutvikling senere i tiden.

Jean-Jacque Rousseau er en mann som har sagt mye som ga han stor innflytelse både i sin samtid og i ettertid, og han æres for å ha gitt gode ideer og inspirasjon til den franske revolusjon. Rousseau var et naturmenneske og mente at mennesker levde et kunstig liv fordi de var mer opptatt av kultur og vitenskap. Sitatet "Tilbake til naturen!" er noe Rousseau er kjent for, fordi han mente den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneske hadde forlatt. Rousseau hadde også tanker rundt skole og utdanning, og mente at kunnskapen barna ble lært ikke var så viktig. Det var mer viktig at barna fikk stille spørsmål. Jentene trengte heller ikke ha samme skolegang som guttene, mente Rousseau, fordi de skulle lære seg å passe på hjemmet. Denne uttalelsen begrunner Rousseau med at den kvinnelige naturen er annerledes enn mennenes, og at oppdragelsen skal støtte opp under denne naturen. Dette viser at den moderne Rousseau viser et tradisjonelt syn på kjønnsrollene.

Den tredje personen som ble lagt merke til på denne tiden var Voltaire. Voltaire kritiserte det franske samfunnet - maktmisbruken, hykleriet og urettferdigheten-, og kirken. Voltaire tolket kristendommen slik at Gud var som en skaper, ikke en åpenbarer eller en som styrer verden. Selv om Voltaire ble fengslet to ganger for meningene sine, stoppet ikke det han i å mene det han mente, eller å formidle det videre.

Denis Diderot var hovedredaktøren for den franske leksikonet Encklopedien. Leksikonet inneholdt preget av modernitetens ideer, som vitenskapelig tenkemåte og kritisk holdning til det bestående. Det leksikonet gjorde var å formidle opplysning og kunnskap til folket.

Charles Darwin er en verdenskjent vitenskapsmann. Han fant vitenskapelige bevis på at mennesker og dyr hadde endret seg gjennom mange millioner av år. Teoriene stred imot bibelen, og han møtte mye motgang, men de førte også til nye yrker og fagområder som pedagogikk , psykologi, sosiologi og det moderne rettsvesen. Mange begynte å tvile på den kristne tro eller at Darwin kom med teoriene sine, og siden teoriene var vitenskapelig bevist var det mange som stilte spørsmålet "kan vi både tro på en gud og vitenskapens forklaringer?" Spekulasjonene  rundt dette gjorde til at all vitenskapen som var truende mot den katolske kirke, ble forbudt.

Selv om de fem personene som er skrevet litt om over, ikke fikk den oppmerksomhet de kanskje ville hatt, vet vi at den har de fått i etterkant. For eksempel teoriene til Darwin er nevnt og beskrevet i alle naturfagsbøker, og forskere bruker dem enda til forskning.     

Kva kan eg gjere for å bli betre i nynorsk?

Det er ein masse ting eg kan gjere for å bli betre i nynorsk, og eg er veldig sikker på at eg trenger å bli det.  Eg kan gjere det på den kjedelege måten, å pugge alle verba, substantiva, korleis dei bøyast og å pugge ord generelt. Dette synast eg er veldig kjedeleg, men det er ikkje den einaste måten å lære nynorsk på. Å lese ei bok som er skrivi på nynorsk er ei god trening for meg. Det å skrive nynorske tekster og få tilbakemelding, er ein fin måte å lære meir nynorsk på. Da kan du sjå på feila du gjorde, og passe på at du ikkje gjer dei same feila neste gong du skriv ei tekst.

Det er også smart å gjere oppgåver. Viss eg slitar med verbbøying, kan det vere lurt å gjere nokre oppgåver som inneber å øve på verbbøying.

Ein treng ikkje bare gjere skriftelige oppgåver for å bli betre i nynorsk. Den språklege delen er også kanskje litt viktig. Samtalen treng ikkje vere så lang, men bare så man får snakka litt på nynorsk.   

Å lese kan være gøy.....

Når jeg først har satt meg ned i en god stol med kakao og et varmt pledd, synes jeg det er utrolig deilig å lese en bok. Da kan jeg sitte i flere timer og lese, uten å rikke meg fra plassen min. Men det er ikke alltid slik, at lesing er gøy. Hvis jeg MÅ lese en bok, synes jeg plutselig ikke det er noe gøy å lese lengre. Hvorfor? Jeg er vel bare uheldig at hver gang læreren sier at denne boken må du lese, så er ikke det en bok jeg synes er spennende.



For at jeg skal like å lese må boken interessere meg. Jeg liker krimbøker, fantasybøker og nesten alt annet så lenge det ikke er masse skildringer. Jeg synes det er kjedelig å lese og lese, men det skjer ingen ting. Som for eksempel om det er fem siden med hvor skrekkslagen personen er, eller hvordan et rom ser ut. Da virker det som om forfatteren bare drar det ut i det uendelige bare for å skrive så mye som mulig.


En historie jeg husker veldig godt jeg leste da jeg var liten er ”de tre små grisene”. Det handler om tre små griser som bygger hver sine hus for å beskytte seg mot den fæle ulven. Ulven vil veldig gjerne spise de små grisene og blåser ned husene til to av dem. Men den siste grisen lagde et solid hus som de alle tre kunne gjemme seg i. Det ender med at de tre små grisene lurer ulven ned i pipen så han brenner seg på rumpa og løper sin vei.


Jeg husker denne historien veldig godt, fordi jeg syntes den var veldig morsom å lese da jeg var lite. Den var spennende, fordi jeg ville jo ikke at ulven skulle klare å ta de små grisene. Jeg husker også historien fordi jeg leste den mange ganger og fordi det var en god del bilder i boken som illustrerte veldig bra hva som skjedde. Og ingen ting er bedre enn masse bilder i boken du leser når du er liten.

Jeg vet en deilig have

Jeg vet en deilig have

hvor roser står i flor.

Den skapte Gud som gave

for alle barn på jord.

Hvert barn med tanker fromme,

med øm og kjærlig sjel,

får lov der inn å komme

og plukke roser selv.

Der kan de seg fornøye
i solens klare skinn.

Å fader i det høye,

lukk meg i haven inn.

Jeg valgte denne sangen, fordi mamma pleide å synge den for meg da jeg var liten.

Motivet og temaet i diktet er vel trygghet. At alle barn som kanskje har det vondt skal få komme til et sted, og i dette tilfelle er jo det stedet en hage, der det ikke er noe skummelt eller noe som kan såre barna sine ømme og kjærlige sjeler. Altså få komme til et trygt sted, der Gud passer på.

Hvis Norge er en gjedde...

Hvis Norge er en gjedde, er Brasil en vakende piraja

Norge er himmelen i den dypeste skogen
Palmene reiser seg og sprenger røttene sine i Rio
Den finmaskede rister løs resten av natta i Stryn, og karnevalet gror i sement
Brasil er en syngende sol
Nå er det kaffe langs et helt kontinent
Stammer fra Capacubana legger skygger over Sør-Amerika

Nordlys i Indre Østfold, den stiger over kram snø.

Vi brukte ikke alle ordene i som vi fikk tildelt. Hvorfor? Fordi vi ikke var kreative nok og kunne trengt litt mer tid. Selv om vi ikke ble helt ferdige, synes jeg diktet vårt ble ganske fint.