Kva kan eg gjere for å bli betre i nynorsk?

Det er ein masse ting eg kan gjere for å bli betre i nynorsk, og eg er veldig sikker på at eg trenger å bli det.  Eg kan gjere det på den kjedelege måten, å pugge alle verba, substantiva, korleis dei bøyast og å pugge ord generelt. Dette synast eg er veldig kjedeleg, men det er ikkje den einaste måten å lære nynorsk på. Å lese ei bok som er skrivi på nynorsk er ei god trening for meg. Det å skrive nynorske tekster og få tilbakemelding, er ein fin måte å lære meir nynorsk på. Da kan du sjå på feila du gjorde, og passe på at du ikkje gjer dei same feila neste gong du skriv ei tekst.

Det er også smart å gjere oppgåver. Viss eg slitar med verbbøying, kan det vere lurt å gjere nokre oppgåver som inneber å øve på verbbøying.

Ein treng ikkje bare gjere skriftelige oppgåver for å bli betre i nynorsk. Den språklege delen er også kanskje litt viktig. Samtalen treng ikkje vere så lang, men bare så man får snakka litt på nynorsk.   

Å lese kan være gøy.....

Når jeg først har satt meg ned i en god stol med kakao og et varmt pledd, synes jeg det er utrolig deilig å lese en bok. Da kan jeg sitte i flere timer og lese, uten å rikke meg fra plassen min. Men det er ikke alltid slik, at lesing er gøy. Hvis jeg MÅ lese en bok, synes jeg plutselig ikke det er noe gøy å lese lengre. Hvorfor? Jeg er vel bare uheldig at hver gang læreren sier at denne boken må du lese, så er ikke det en bok jeg synes er spennende.



For at jeg skal like å lese må boken interessere meg. Jeg liker krimbøker, fantasybøker og nesten alt annet så lenge det ikke er masse skildringer. Jeg synes det er kjedelig å lese og lese, men det skjer ingen ting. Som for eksempel om det er fem siden med hvor skrekkslagen personen er, eller hvordan et rom ser ut. Da virker det som om forfatteren bare drar det ut i det uendelige bare for å skrive så mye som mulig.


En historie jeg husker veldig godt jeg leste da jeg var liten er ”de tre små grisene”. Det handler om tre små griser som bygger hver sine hus for å beskytte seg mot den fæle ulven. Ulven vil veldig gjerne spise de små grisene og blåser ned husene til to av dem. Men den siste grisen lagde et solid hus som de alle tre kunne gjemme seg i. Det ender med at de tre små grisene lurer ulven ned i pipen så han brenner seg på rumpa og løper sin vei.


Jeg husker denne historien veldig godt, fordi jeg syntes den var veldig morsom å lese da jeg var lite. Den var spennende, fordi jeg ville jo ikke at ulven skulle klare å ta de små grisene. Jeg husker også historien fordi jeg leste den mange ganger og fordi det var en god del bilder i boken som illustrerte veldig bra hva som skjedde. Og ingen ting er bedre enn masse bilder i boken du leser når du er liten.